Lyskebrokk

Vanlig oppgitt livstidsrisiko for lyskebrokk er på ca. 27 % for menn og 3 % for kvinner. Brokk, også kalt hernie (fra det greske ordet «hernios»), er en utposning av bukhinnen (peritoneum) gjennom et svakt punkt i bukholens vegg. Lyskebrokk ble beskrevet i Ebers-papyrusen (år 1552 f.Kr.), men har eksistert tidligere fordi det er funnet på mumifiserte mennesker fra det gamle Egypt. Kirurgisk behandling ble utført av Aulus Cornelius Celsus i år 50 e.Kr. Kirurgi har sentral plass i behandlingen.

Lyskebrokk er definert som svikt i innerste muskel/bindevev i bukveggen og dannelse av en brokksekk i lyskekanalen. Det finnes naturlige svakheter i bukveggen ved lyskekanalen der sædlederen med tilhørende blodkar (funiculus) og et ligament (livmorbånd) hos henholdsvis menn og kvinner ligger.

Her oppstår svikten på to steder; ved indre åpning (indirekte brokk) eller i lyskekanalen nærmere midtlinjen (direkte brokk). Det er ikke så viktig å vite på forhånd hvor svikten har oppstått, siden den kirurgiske tilnærming er den samme. Selve brokksekken kan inneholde fett fra innsiden eller utenfor bukhinnen med eller uten tarm. Menn er 10 ganger mer utsatt for å utvikle lyskebrokk enn kvinner, og man har sett en genetisk assosiasjon i risiko for lyskebrokkutvikling innad i familier, men lyskebrokk kan også oppstå selv om ingen i familien har dette.

Det er individuelt hvilke plager man kan få. Noen har ingen plager av lyskebrokket, bortsett fra en kul i lysken. Andre derimot kan oppleve smerter med eller uten kul i lysken. Smertene kan være tilstede ofte eller sjeldent. Smerter kan utløses ved fysisk aktivitet, ved spesielle stillinger (f.eks. sitte lenge i bil eller bøye seg fremover). I noen tilfeller også uten at man har foretatt seg noe spesielt.

Smerten/ubehaget ligger oftest i lysken og kan stråle ned i pungen eller kjønnslepper. Smerten kan også stråle opp mot magen eller nedover mot innsiden av låret. I de fleste tilfeller forsvinner smerten/ubehaget hvis pasienten legger seg ned og får dyttet brokket forsiktig inn igjen. I sjeldne tilfeller kan brokket feste seg ute slik at det ikke lar seg gjøre å dytte det inn igjen.

Hos menn med få eller ingen plager er det trygt å avvente operasjon. Mange vil likevel etter hvert få økende plager og ønske operasjon.

Lyskebrokk er i utgangspunktet ikke farlig. Brokk blir dog ikke bedre uten operasjon, og blir verre over tid.

Noen pasienter, spesielt eldre personer med lite smerter/ubehag og/eller med betydelige tilleggssykdommer hvor operasjon kan føre til ytterligere økt fare for helsen, bør vurderes for konservativ behandling og ikke kirurgisk inngrep.

Et alternativ til kirurgisk inngrep hos disse pasientene er å bruke brokkbind. Brokkbind kan lett tilpasses og gjennomføres av bandasjist. En spesialist på feltet vil kunne gi gode råd og diskusjon om ulike behandlingsalternativer.

Laparoskopisk operasjon for lyskebrokk (TEP)

Det finnes hovedsakelig to kikkhulls-metoder for å operere lyskebrokk; TEP (Total Ekstra Peritoneal) og TAPP (Trans Abdominal Pre-Peritoneal). TEP-metoden innebærer at kirurgen ikke går inn i bukhulen med sine instrumenter, men holder seg i bukveggen, på utsiden av bukhinnen. TAPP-metoden innebærer at instrumenter settes inn i buken for så å gå igjennom bukhinnen for å komme til samme område inne i bukveggen hvor brokken ligger. Siden det er flere faktorer som kan påvirke valget av metode, anbefales det å snakke med kirurgen for å få detaljert informasjon om metode som passer.

Fordelen med kikkhulls-metoden er at kirurgen får god oversikt over lysken fra innsiden og kan finne ut om vedkommende har lårbrokk i samme seanse. Hos omtrent 15 % finner man et lite, symptomfritt brokk på motsatt side. Om dette skal repareres samtidig bør diskuteres med kirurgen før operasjonen. Kikkhulls-operasjon gir en klar fordel ved at residivfaren for brokk er liten (tilsvarende åpen operasjon), den gir mindre fare for langvarige smerter og kortere rekonvalesens (raskere tilheling og fortere tilbake til jobb). Kikkhulls-teknikken er optimal for å gjennomføre brokkoperasjon på begge sider samt for å operere tilbakevendende brokk etter tidligere åpen brokkplastikk.

Ulempen med kikkhulls-metoden er at den ikke kan gjennomføres i lokal bedøvelse slik som er mulig med åpen operasjon. I tillegg er metoden noe mer komplisert og trenger mer spesialisert helsepersonell samt noe mer kostnad. Risikoen for tilbakefall er lav og lik for kikkhull og åpen operasjon. Generelt er faren for nytt brokk på samme sted mindre hos kvinner enn menn etter kikkhulls-operasjon for lyskebrokk. Internasjonale retningslinjer anbefaler kikkhullsoperasjon (TEP/TAPP) ved ensidig lyskebrokk hos både menn og kvinner, forutsatt at kirurgen har erfaring med metoden.

Åpen operasjon (Lichtenstein)

Lichtenstein-metoden er en godt etablert metode brukt mye i hele verden. Fordelen er at den er billigere å gjennomføre enn kikkhulls-operasjoner, og den er mulig å gjennomføre i lokal bedøvelse og gir samme residivfrekvens som kikkhulls-operasjon.

Ulempen er at kirurgen arbeider i et område med hudnerver. Det gir noe høyere risiko for langvarige smerter enn ved kikkhullsoperasjon. Risikoen reduseres ved bruk av lettvektsnett. En annen ulempe er at selve inngrepet gir mer smerter postoperativt enn ved kikkhulls-operasjon. Hvis brokk er tilstede på begge sider gjennomføres åpen operasjon som regel kun på en side om gangen.

Om det tidligere har vært utført operasjoner i samme området som brokket ligger, kan det være gunstig å gjennomføre åpen operasjon. Åpen operasjon kan være det beste valget etter tidligere prostataoperasjon, strålebehandling mot bekkenet eller andre operasjoner i nedre del av buken, ved store brokk ned i pungen, eller når operasjon i lokalbedøvelse er ønskelig. Kirurgen vil forklare dette til deg og hva inngrepet innebærer i detaljer ved samtale og klinisk undersøkelse.

Åpne operasjoner uten nett

På 1980-tallet begynte kirurger å velge kunstig nett for å gi bukveggen styrke i brokkområdet og minske fare for residiv. Operasjon med nett anbefales for de fleste voksne. Det reduserer risikoen for tilbakefall uten å øke risikoen for langvarige smerter. Operasjon uten nett kan være et alternativ etter grundig samtale mellom pasient og kirurg, dersom kirurgen har erfaring med metoden. Shouldice-teknikken er den best dokumenterte metoden uten nett.

Det har ikke vært akseptert å legge nett inn hos barn og ungdom som trenger brokkoperasjon, og i sjeldne tilfeller hos pasienter som ikke tåler nett.