Navlebrokk

Navlebrokk er svikt i bukveggen ved navlen som kan være medfødt eller som resultat av langvarig økt trykk i buken. Navlen er et naturlig svakt punkt i bukveggen siden det er her blodkarene fra morkaken fester seg til fosteret i fosterlivet. Dette svake punktet i bukveggen kan utvikle seg sakte over tid og kan bli til en åpning/navlebrokk.

Mulige risikofaktorer er overvekt, graviditet, væske i buken (ascites), rectus diastase, divertikkelsykdom i tykktarmen og arvelig svakt bindevev. Navlebrokk er en åpning i bukveggen i selve navleringen, i midtlinjen. Brokk som oppstår i arret etter en kikkhullsoperasjon der navlen er brukt som innstikkssted, regnes som arrbrokk og ikke som navlebrokk.

Innhold i utposingen (brokksekken) i navlen er ofte fettvev som ligger utenfor bukhinnen. Selve diameteren til brokkåpningen har som regel mindre diameter enn innholdet i brokksekken. Flere menn enn kvinner opereres for navlebrokk. Antall operasjoner topper seg i småbarnsalder, hos menn i alderen 61–70 år og hos kvinner i alderen 31–40 år.

Hos barn under 5 år vil små åpninger (under 1 cm i diameter) i navlen i de fleste tilfeller lukke av seg selv. Navlebrokk deles inn etter diameteren på åpningen: små (0–1 cm), middels (over 1 opptil 4 cm) og store (over 4 cm).

Det er ikke uvanlig at pasienter går med ubehandlet navlebrokk i mange år, men siden navlebrokk kan ha et progressivt forløp med økt størrelse over tid og dermed økt risiko for ubehag og smerter, vil de fleste oppsøke lege. Det er ofte fettvev som ligger i brokksekken, men ved et progressivt forløp vil det være mulig at både bukhinnen og tarm kan presse seg ut i brokksekken.

Dersom dette skjer, kan man oppleve symptomer på tarmslyng med utspilt mage, romling, smerter, kvalme og oppkast. Andre finner navlebrokket sitt sjenerende og vil utbedre brokket av kosmetiske årsaker. Det er sjelden at navlebrokksinnholdet med bukhinne og tarm fester seg ute, men skulle denne situasjonen oppstå er det nødvendig med øyeblikkelig hjelp.

Navlebrokk påvises som regel ved klinisk undersøkelse alene. Ultralyd eller CT brukes hvis det er tvil.

Symptomfritt navlebrokk er i utgangspunktet ikke farlig, men ved et progressivt forløp kan tarm forvirre seg igjennom brokkåpningen og ut i brokksekken, som vil kunne føre til tarmslyng. Navlebrokk uten plager kan trygt observeres. I en studie av bukveggsbrokk, der også arrbrokk var med, ble opptil 19 % likevel operert senere.

Dersom operasjon ikke er egnet, kan man bruke tilpasset brokkbind for å minske plager. Brokkbind kan kjøpes og få tilpasset hos bandasjist. Finnes det derimot grunnlag for operasjon etter vurdering hos spesialist, kommer valg av metode til å bli diskutert.

Nett eller ikke nett?

Internasjonale retningslinjer anbefaler nett for å redusere risikoen for at brokket kommer tilbake (residiv). Nettet øker ikke risikoen for sårinfeksjon eller langvarige smerter. For åpninger under 1 cm er dokumentasjonen svakere, og sutur kan da vurderes i samråd med pasienten. Ved sutur anbefales langsomt oppløselig eller ikke-oppløselig tråd. I en randomisert studie av navlebrokk på 1–4 cm kom brokket tilbake hos 4 % etter operasjon med nett, mot 12 % etter sutur. Ved akutt inneklemt brokk tilpasses operasjonen pasienten, og nett kan også brukes i akutte situasjoner.

Operasjon med nett: Kunstig nett legges inn i buken; enten innenfor eller rett utenfor bukhinnen. Det finnes flere typer av kunstig nett på markedet med sine kvaliteter. Spør gjerne kirurgen hvilken type nett som skal brukes. Ved åpen operasjon anbefales et flatt, permanent nett lagt mellom bukhinnen og muskelhinnen (preperitonealt), ikke inne i bukhulen. Ferdigformede nett-«patcher» som legges inne i bukhulen gjør operasjonen noe raskere, men ga i en randomisert studie flere komplikasjoner etter to år (32,5 % mot 22,1 %), og de er dyrere.

Residivfrekvensen etter operasjon for navlebrokk er ca. 5 % av tilfellene. Metoden som brukes kan ha betydning for om brokket kommer tilbake. Bruken av nett har økt siden man i studier viser signifikant redusert residivfrekvens av brokk ved bruk av nett (2,4 %) sammenlignet med primær lukking (9,8 %).

Åpen operasjon

Operasjonen gjøres gjennom et lite snitt i eller ved navlen. Åpningen i muskelhinnen lukkes over nettet, og nettet bør gå minst 3 cm utenfor kanten av åpningen (2 cm ved de minste brokkene). Hvis nettet festes, brukes ikke-oppløselig tråd. Operasjonen kan gjøres i lokalbedøvelse eller narkose. Valget tas sammen av pasient, kirurg og anestesilege. Operasjonen gjennomføres som dagkirurgi.

Laparoskopisk operasjon (kikkhull)

Kikkhullsoperasjon gir lavere risiko for sårinfeksjon enn åpen operasjon, men noe høyere risiko for tarmskade under inngrepet. Metoden anbefales vurdert ved store brokk (over 4 cm), flere brokkåpninger, overvekt eller økt risiko for sårkomplikasjoner. Navlebrokk over 4 cm behandles som arrbrokk. Ved kikkhull anbefales det at åpningen lukkes og at nettet legges utenfor bukhulen der det er mulig, med minst 5 cm overlapp.

Ved større brokk anbefales det bruk av brokkbind den første tiden etter inngrepet. Det er anbefalt å ikke gjennomføre tyngre, belastende aktiviteter eller tung løft de første 4–6 ukene etter operasjonen. Pasienten må gjerne stå oppreist og gå når anestesi er ut av kroppen. Inngrepene kan gi moderate smerter, særlig de første dagene.

Som ved alle kirurgiske inngrep kan det oppstå komplikasjoner. Komplikasjoner etter planlagt operasjon for navlebrokk er sjeldne (ca. 3,5 %). I et nasjonalt dansk materiale med 6783 operasjoner ble 5,9 % lagt inn igjen, oftest på grunn av sårinfeksjon, smerter eller blodansamling. 0,3 % ble operert på nytt innen 30 dager. Akutte operasjoner har inntil 15 ganger høyere risiko enn planlagte.

1. Blødninger forekommer i under 1 % av tilfellene. Om blødninger inntreffer, kan ny operasjon være nødvendig.
2. Infeksjoner forekommer i 1–7 % av tilfellene, hovedsakelig hos pasienter operert for akutt inneklemt brokk. Ekskluderes disse, er infeksjonsfrekvensen under 1 %.
3. Langvarige smerter forekommer hos 3–6 % av pasientene, primært der operasjonen er gjort med sutur av brokkåpningen.
4. Serom (væskeansamling i brokksekk) forekommer i 3–10 % av tilfellene, men mindre hos de som blir operert med åpen teknikk.